Behind Barbed Wire

Før jeg kom til Sør-Afrika følte alle nye mennesker jeg møtte en intens trang til å advare meg om hvor farlig det var her, folk på jobben, trikken og vaksjonasjonskontoret. Ifølge statistikk burde jeg som utlending i Durban bli rana en gang i måneden med kniv eller våpen involvert, har jeg hørt. På tross av disse dystre utsiktene og bank i bordet har ikke det skjedd meg ennå. Faktisk er det bare en av de internasjonale studentene som har blitt rana så vidt jeg vet, og vi er ca 30 tilsammen og har vært her i snart 4 måneder. Enten er statistikken altså blank løgn, eller vi har vært usannsynlig heldige.

Ikke at det ikke er farlig her. Folk tar forhåndsregler, og jeg tror dette landet må være verdens største produsent og konsument av piggtråd.

Ganske sykt at all den risikoen jeg har utsatt meg for gjennom et liv med tidvis uansvarlig livsførsel, høyt alkoholinntak og til stadighet bli med gutter på nachspiel, er det mest sannsynlig høyere risiko for å bli voldtatt bare ved å oppholde seg i dette landet. Kwa-Mashu, townshipen der Odd Johan jobber, ble nylig kåra til Sør Afrikas ”murder capital”. Men den er også landets andre største "artist capital", så det er ikke bare svarte utsikter. Tilbake til kriminaliteten så har jeg fått en rekke sørafrikanske vaner med å låse bildørene i lyskryss, ikke se folk i øynene, skvette når folk gjør brå bevegelser, også i dagslys, og alltid komme meg inn før det blir mørkt.

Veldig trist å høre at du har blitt offer for svineinfluensaen HM, men var jo en lettelse å høre at du var på bedringens vei igjen. Man vet jo ikke helt hva man skal tro - er det en epidemi, er den dødelig, eller er det bare en mild influensa (som jeg alltid har likt å tro). Her om dagen tok vi taxi og de taxisjåførene er alltid så pratsomme, så sa han det at hvis han kunne velge ville han mye heller tatt HIV en svineinfluensa, for da dør du hvertfall ikke med engang. De har vaierenede forhold til AIDS-epidemien i dette landet tenkte jeg. Han om det.