Durban, South Africa

Ting begynner å ordne seg

Durban er den nest største byen i Sør-Afrika, etter Johannesburg, og før Cape Town. De har Afrikas viktigste havn, og faktisk også Afrikas største kjøpesenter, ”The Gateway”, der det er en stor kunstig surfebølge inne i kjøpesenteret. Jeg har ikke væt der ennå og synes egentlig alle kjøpesentrene her er for store, unntatt nærsenteret vårt – Eurospar, men gleder meg stort til å se denne falske bølgen av ekte vann.

Ting order seg sakte men sikkert. I dag er tredje dag på rad jeg prøver å komme meg på forelesning i ”Southern Africa in the World Economy”, og i dag fant jeg endelig både forelesningsrommet og professoren, kom ikke for seint engang. Jeg tror jeg er den siste av utvekslingsstudentene som ikke er registrert i systemet ennå, på tross av en ukes iherdige forsøk. Selv om det er typisk meg, så var det ikke min feil denne gangen. Jeg begynte egentlig å tro at skolepengene mine hadde forsvunnet sporløst et sted mellom banken min og skolens bankkonto, og når kvitteringen i nettbanken også var borte og pengene bare sto som minus 24 800 uten forklaring ble jeg ordentlig bekymra, men i dag dukka de altså opp på skolepengekontoret, og jeg kan endelig få studentbevis og adgangskort til datarommet. Ting begynner og ordne seg. Jeg har skaffa nytt simkort, internett til laptopen, og hengt opp tørkesnor på rommet, som så smått begynner å minne om et hjem.

Jeg hadde også en slags ”åpenbaring” da jeg våkna til morran i dag, med knusktørr tunge og ganske groggy almenntilstand. Det har selvfølgelig å gjøre med at vi hadde fest på kjøkkenet i går, og jeg var en god del fullere enn jeg selv trodde. Hele gårsdagen var jeg egentlig ganske hyperaktiv, tullete, barnslig, sliten, masete, høy på sukker og kaffe, og som nevnt ganske full på rødvin, og da jeg våkna og følte at jeg kunne se det hele litt utenfra kom jeg fram til at det egentlig ikke er så ille å bli eldre, tvert imot er det kanskje på tide. Også følte jeg at i dag ble jeg liksom 22 år, og at det var helt greit.