tirsdag 8. desember 2009

Siste dag på jorda




























Idag er siste dagen i Sør Afrika og flyet drar ca klokka kvart på 6. Det er veldig rart å reise fra dette stedet der jeg har gått å venta på sommern i snart et halvt år (og nå har den akkurat kommet), til grå kalde Oslo hvor jeg må vente et halvt år til. I Durban bor vi hos venner fra UKZN, og tilbringer dagene nokså slow-mo med plasking i bassenget, braai og øl-drikking. Shanti shanti med andre ord. Kontrasten til Gardemoen under etterdønningene av Obamas private jetfly-landing imorra kan vel ikke bli større. Jeg hørte at de skal stenge av hele motorveien.

Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere helt om min hemmelige plan, men jeg har altså funnet en plan B, et smutthull i nettet, en undergrunnskanal i systemet, en hemmelig gang i emperiet etc etc som kanskje vil gjøre det mulig for meg å returnere til dette landet av vold, ran, arbeidsløshet, fattigdom, melk og honning. Jeg har funnet verdens beste oppgave:

Hele ideen stammer fra informasjonen jeg har fått fra en ukjent kilde om townshipen Kwa-Mashu (der Odd Johan jobber). Som sagt tidligere har Kwa-Mashu den tvilsomme ære å ha blitt kæret til Sør Afrikas mord-hovedstad, men i tillegg er det den nest største townshipen når det kommer til oppfostring av kunstnere i Sør Afrika, bare slått av giganten Soweto. Jeg har lyst til å finne ut hva det er som gjør at fattige underpriviligerte townships mot alle odds fostrer så mange talenter, og hvordan de bruker kunst som et middel for å prøve å påvirke forandringer og forandre samfunnet til det bedre.

Vi så en veldig bra utstilling i Cape Town der forskjellige kunstnere hadde fokusert på HIV og AIDS. En hadde lagt to skulpturer av medisinflasker og sprøytespisser samla opp fra seg selv og et par venner med AIDS, der mesteparten av medisinen trengs for å medisinere bivirkningene av medisinen. En annen hadde sydd kjoler av kondomer. De lukta veldig lateks, men var faktisk veldig pene. Jeg så også noe som jeg tror må være noe av det verste symbolet på hat og makt og nok et bevis på at Gud ikke eksisterer. Visste dere at lesbiske er utsatt for HIV-smitte fordi guttegjenger mener de bare ”trenger litt pikk”?

De har nok av utfordringer i dette landet til at man kanskje ville tro flest mulig bare vil flytte vekk og aldri se seg tilbake. De fleste kan selvfølgelig ikke flytte fordi de er altfor fattige, og mange som hadde muligheten dro i frykt da apartheidregimet fallt i 1994, men mange har også valgt å bli, fordi de er stolte av landet sitt og tror at det er mulig å forandre noe. Det jeg kommer til å savne mest med Sør Afrika er (selvfølgelig) alle folka jeg har møtt, og de vi bor hos nå, sola og stranda, det ikke akkurat velfungerende men absolutt sjarmerende transportsystemet, house-musikken, og hvordan folk konstant skifter mellom optimisme og pessimisme når de snakker om framtida.

fredag 4. desember 2009

The Radicals are Dangerous..

Igår fant jeg et bra sitat i et dameblad i et muffins-bakeri i District Six. Alle vet jo hvor ekstremt sunt antioksidanter er for kroppen, men at de hadde flere bruksområder visste jeg ikke. Bladet ”Fairlady” opplyser at "Antioxidants protect against the free radicals which deplete our systems." For å bekjempe disse anbefales videre grønn te, bær, svisker (æsj, tror jeg foretrekker raddiser), broccoli og rå spinat. Hva er egentlig definisjonen på en ”free radical”? Burde jeg heretter unngå brokkoli?

Nå har vi vært i Cape Town siden mandag, og har fortsatt ikke vært på Table Mountain, men fikk turist-input for en en uke når vi var på to-etasjesbussen – ja, den røde. Fordi transportsystemet her er så ikke-eksisterende og bilbasert fant vi ut at det var den enkleste reisemåten, og vi fikk jo sett en hel del av byen også. Det beste var den svenske radio-stemmen som kunne fortelle oss en masse fakta du ikke trenger å vite om Cape Town, og selvølgelig velmente råd som "Husk å smøre deg med solkrem under den brennende hete afrikanske solen".

Meg å Odd Johan snakker om å starte en reisebok-serie for å utkonkurrere Gyldendals ”pittoreske” Reisehåndbøker. De som var med på Cuba vet kanskje hva jeg mener. Den skal ha tittelen ”Slaraffenliv”, og ta for seg hvordan man gjør så lite turist-aktiviteter som mulig i kjente og mindre kjente byer rundt om i verden. Ord som ”pittoresk”, ”livlig” og ”yrende follkeliv” er bannlyst fra denne serien. Tips til steder og emner mottas med takk.

Idag har de final draw om hvem som skal spille mot hvem i i cupen i 2010, og derfor har de bygd store scener i alle store byer. I Cape Town er scenen så nærme hostellet vårt at vi må ha backstage-bånd for å bevege oss ut og inn, og bassen får bygninger fra kolonitida til å riste ganske hardt. Det er ikke så ille faktisk for vi kan ligge i skyggen i bakgården å høre musikken. Resultatene kommer klokka 19.00, og jeg håper Sør-Afrika kommer i gruppe med Paraguay, Uruguay, Slovakia og mest mulig asiatiske lag. Ikke fordi jeg kan en dritt om fotball, men fordi da kommer det til å bli veldig bra stemning i Long Street i kveld!

mandag 30. november 2009

Biltur og Cape Town


Vi er på ferie i ferien, de siste to ukene før vi skal hjem, og selv om de som eventuellt leser bloggen sikkert tror det, og selvom jeg har sagt det selv et par ganger, så har det altså vært langt fra noen ferie å være her. Jeg har måttet bryte mine egne regler om å ikke jobbe med skole i helgene oftere enn noen sinne, og inntaket av øl i ukedagene (selv om det kanskje ikke har vært på et historisk lav-nivå) har vært langt under foventet. Odd Johan har vel kanskje hatt det mest strevsomt av oss alle – han har jobba fra 7-5 hver dag – i kommunen! Han kan fortelle bedre enn meg både likhetene og forskjellene fra den til sammenligning effektive norske kommunale sektoren, men la oss bare si at det innebærer mye te-drikking, mange timer med (for han) uforståelig prat på zulu, lavt konsentrasjons- og høyt frustrasjons-nivå og for få datamaskiner. For en person med bachelor i kreativitet, innovasjon og samt mange andre adjektiver må jo dette høres ut som den ultimate utfordring, og akkurat nå leiter de etter penger til å få han tilbake i januar, så jeg krysser fingrene.

Som dere skjønner er ferien vel fortjent, og har hittil vært ekstremt vellykka på tross av manglende planlegging og reserveringer. Desverre har vi en god stund prøvd å ignorere at pengene smelter som is i sola, og nå er vi stuck i cape town fram til lørdag, fordi vi ikke har råd til å dra noen steder. Det er jo ikke det værste stedet å være værfaste heller. Og kommer nok til å føre til mer blogging og henging på facebook og skype, som kan være fint til en forandring

Siden vi har hatt leiebil hele uka og kjørt rundt i vinområder og andre områder, har jeg som kartleser fått unik kjennskap til sørafrikas små og mellomstore byer.
Sør-Afrikanske byer følger et spesiellt oppsett, som følge av Apartheid-tida. Når man kjører inn i en middels stor by kommer det først en rekke skur av blikk, papp, rekved og andre materialer, så følger små fyrstikk-eske-hus (folk kaller de det på grunn av størrelsen, de er ofte bygd av apartheid-regimet eller av det demokratiske regimet. Desverre er det vanskelig å se forskjell på fasilitetene, og størrelsen er lik), Så kommer industrifeltet, også vokser husene seg større igjen og får hager og svømmebasseng. På denne måten, hvis man kommer fra den andre sida, er det mulig å oppholde seg i en by uten at man trenger å se andre svarte enn de som jobber i servicebransjen.

I større byer som Cape Town er alle veier inn til byen ”bakveier” og du kommer ikke unna et stikk av dårlig samvittighet over at folk fortsatt bor i shacks, i ”settlements” og ”townships” som er større enn byene de hører til. Når man først har kommet seg inn i byen (eller hvis man er født der) er det derimot ikke noe problem å unngå fattigdommen, og når man ser en svart businessmann på gata, uansett hvor mye han skiller seg ut fra omgivelsene, kan man være stolt over å bo i ”the rainbow nation”, et sted der alle kan komme seg opp og fram, uavhengig av farge og kjønn.

Noe man derimot ikke kan unngå i Cape Town er turistene, i sine beige hatter og faststrappa dags-tur-sekker. Men det er en annen historie. Forøvrig bor vi på et backpackersted med fellesdusjer, og der fyrer med dreads spiller gitar i bakgården, med eller uten tilhørere, klokka fire på ettermiddagen. Nirvana.

De kule tinga fant jeg på http://goafrica.about.com/od/southafrica/ig/Recycled-Art-from-South-Africa/ De selger det mange steder her, så jeg prøver å holde et skarpt øye etter en lignende radio. Det beste er at de virker, men jeg kan ikke garantere for lyden...

torsdag 12. november 2009

Home sweet Home

Noen bilder fra den bitte lille studenthybelen min på 15 kvadrat.Her bodde jeg heldigvis bare i 2mnd, som sagt så var det relativt trangt og jeg ble litt lei av å sove under kjøkkenbenken og ha stue/soverom/kjøkken/gang i ett og samme rom.

Så lite ja!

Veldig fornøyd med oppgraderingen på leilighetsfronten. Jeg har tilogmed en hems jeg kan klatre i!


Slenger med noen litt veldig forsinka bilder fra Trondheimsturen!
Synnøvefrokost med hjemmelaga omelett og Simon and Garfunkel.

Studentforeningene holdt sitt årlige badekarløp på Nidelva.

Øl nam nam

Det obligatoriske Nidarosdomen bildet.
Mojito nam nam.


Dramatiske Kristiansten festning.

Jeg og synnøve kjører murstil.

Dette bildet er litt corny, men jeg liker det!

uuuhh:P

Jeg ser litt for meg at Jørgen fyrer i gang kanonen og Mona farer nedover Bakklandet flyvendes på en kanonkule:)


Dagen derpå tar på og synnøve tar seg en powenap, mens Mona og Jørgen oppdateres.



Mona er nesten usynelig i cafètåka.

Synnøve er en engel som alltid <3>

tirsdag 10. november 2009

Behind Barbed Wire



Før jeg kom til Sør-Afrika følte alle nye mennesker jeg møtte en intens trang til å advare meg om hvor farlig det var her, folk på jobben, trikken og vaksjonasjonskontoret. Ifølge statistikk burde jeg som utlending i Durban bli rana en gang i måneden med kniv eller våpen involvert, har jeg hørt. På tross av disse dystre utsiktene og bank i bordet har ikke det skjedd meg ennå. Faktisk er det bare en av de internasjonale studentene som har blitt rana så vidt jeg vet, og vi er ca 30 tilsammen og har vært her i snart 4 måneder. Enten er statistikken altså blank løgn, eller vi har vært usannsynlig heldige.



Ikke at det ikke er farlig her. Folk tar forhåndsregler, og jeg tror dette landet må være verdens største produsent og konsument av piggtråd.



Ganske sykt at all den risikoen jeg har utsatt meg for gjennom et liv med tidvis uansvarlig livsførsel, høyt alkoholinntak og til stadighet bli med gutter på nachspiel, er det mest sannsynlig høyere risiko for å bli voldtatt bare ved å oppholde seg i dette landet. Kwa-Mashu, townshipen der Odd Johan jobber, ble nylig kåra til Sør Afrikas ”murder capital”. Men den er også landets andre største "artist capital", så det er ikke bare svarte utsikter. Tilbake til kriminaliteten så har jeg fått en rekke sørafrikanske vaner med å låse bildørene i lyskryss, ikke se folk i øynene, skvette når folk gjør brå bevegelser, også i dagslys, og alltid komme meg inn før det blir mørkt.



Veldig trist å høre at du har blitt offer for svineinfluensaen HM, men var jo en lettelse å høre at du var på bedringens vei igjen. Man vet jo ikke helt hva man skal tro - er det en epidemi, er den dødelig, eller er det bare en mild influensa (som jeg alltid har likt å tro). Her om dagen tok vi taxi og de taxisjåførene er alltid så pratsomme, så sa han det at hvis han kunne velge ville han mye heller tatt HIV en svineinfluensa, for da dør du hvertfall ikke med engang. De har vaierenede forhold til AIDS-epidemien i dette landet tenkte jeg. Han om det.

torsdag 5. november 2009

Jeg vil å slenge meg fra tre til tre, men har nok med å drukne meg selv i pensum jeg ikke forstår. (de hestene er jeg bare glad jeg slapp) Siden sist så har jeg og den nye folkesykdommen stiftet nye og nære bekjentskaper til hverandre og jeg er glad for at vårt forhold er over for alltid. Man kan vel si at det ødela hele opplegget til eksamenslesinga. I går snødde det for første gang i år og man blir jo alltid litt emosjonell når den første snøen kommer, syntes det er fint og idyllisk og sånn, men det tar jo ikke lange tiden før den gleden forsvinner. Bortsett fra det så er jeg blakk og lever på luft og pensum, som er fryktelig dårlig kost. Dette ble visst et gjennomgående negativt innlegg, men jeg er egentlig bare lei av å lese om svevende begreper som skal formuleres på den minst konkrete måten bare fordi man kan. Gi meg noe konkret jeg kan pugge sier nå jeg, kanskje det var matte jeg skulle studert. Også er jeg litt snurt for at ingen av dere er her og kan avlede meg med en tvserie eller et cafèbesøk. Men det kommer vel bedre tider, neste uke foreksempel:)

tirsdag 27. oktober 2009

Drakensberg

Howick Falls

Odd Johan og Ann Marie til hest

Tøff i hjelm
Frida bremser febrilsk før platformen





Eksotiske dyr særegne for de lokale naturforholda


Ikke forrige helg men helga før der igjen bestemte jeg Yohan og Ann Marie oss for å dra til Drakensberg - fjellkjeden rett nord for Durban. Vi kom aldri så langt, men endte opp i the Midlands, et slags dalføre. Det var uansett digg å få litt frisk luft og andre aktiviteter de ikke tilbyr i byen. Durban er kjedelig når det regner, og det regner jævlig mye. Det regna i Midlands også selvfølgelig men fortsatt moro, og den tette tåka ga den rette mystiske stemninga når man svinger seg gjennom lufta. Som dere ser fra de attraktive hjelm-bildene var vi på både "horse riding", og "canopy tour", noe jeg på norsk vil oversette til Tarzanløype. Det var veldig høyt ned og gikk veldig fort, på vaiere mellom platformer i trærne. Og naturen er kanskje det nærmeste vi har vært til Norge. Kuene ga meg litt hjemlengsel.

tirsdag 6. oktober 2009

Nytt fra meg





Vi har vært på den årlige Reed Dansen! Det er en zulu-festival som går ut på at mange tusen jomfruer i tradisjonelle drakter danser for Zulukongen. Hvis han er i det rette humør hender det også at han velger seg en ny kone, men han har visst allerede for mange, etter hva jeg har hørt, så det skjer ikke så ofte lenger.

Jentene skal danse for kongen med "reeds" - kjempelange friske bambusstokker, og hvis noens stokker knekker under dansen betyr det at de ikke er jomfru, og det er visst ganske ydmykende. De er veldig unge og pene må jeg si (særlig siden kongen er ganske gammel), og særdeles lettkledd, og ikke så veldig sjenerte!

Det er forresten kongen selv, som sitter under parasollen, iført leopard-gevanter.


Jeg har jo skryti fælt av vår beliggenhet på stranda, og her sitter jeg da, med sol i nakken, mens dere nærmer dere kuldegrader. Sannheten er at det faktisk er regnsesong, relativt kaldt, og at idag er den første skyfrie dagen på kanskje to uker, men da setter man kanskje pris på det ennå mer, og skulker skolen for å dra å bade, for eksempel;)

North Beach


Her bor vi da, og her er kollektivet. Bianca er fra Canada, Yohan, som de kaller han her, og meg


Jeg vet det er litt lenge siden jeg har tatt kontakt, som jeg har fått høre gjennom gjentatte etterlysninger på blant annent facebook. Har hatt litt skrivesperre i det siste, men skal prøve å komme sterkere tilbake. Må innrømme at jeg begynner å savne flere ting fra Norge nå, blant annet dere, men er veldig koselig at dere skriver til meg, og spesiellt rørt ble jeg av et lite blogginnlegg fra Hamar! Gleder meg også stort til fest i den nye leiligheten.
- Frida

onsdag 16. september 2009

bring me my coconut

Vi er spredt for alle vinder (trekløver'n), men det er visst bare jeg som har havnet i en by på under 30 tusen innbyggere.. Det er mindre enn sandefjord det! noen ganger er det så lite at jeg ikke får plass til å tenke. Men det er fryktelig eksotisk da! kan ikke si noe annet med et stort vikingskip synlig fra de fleste små hauger og andre høyder. Riktignok er det velta og ligger nokså vulgært med "buken" opp mot himmelen så hvemsomhelst kan kikke. (er ikke så god på båtspråk) Også kan jeg skue over mjøsa fra leiligheten. Den er koselig da. 40 kvm på meg og Danilo. Akkurat passe stort nok. I går kjøpte jeg bakeutstyr. Sil, slikkepott og desiliter mål. Alle vesentlig viktige ting når man skal bake muffins og den slags.
Så der har dere oppdateringen på mitt liv for tiden :p
Og det har jeg tenkt til å fortsette med! Fortelle smått og litt større fra Hamar så dere ikke glemmer meg
kiss kiss

torsdag 3. september 2009

Nytt på Nytt

Nytt studie er inntatt, ny leilighet er innkjøpt, altså nye tider i møte:) Studietiden er igang igjen og Blindern er et stort sted, men har heldigvis mange cafeer som man kan stoppe på underveis. Jeg har foreløpig vært på alle forelesninger/seminarer/kollokvie og prøver å knekke den sosialantropologiske koden så godt jeg kan. Det er både gøy og veldig utfordrende med tung akademisk engelsk pensum om Azandefolket i Sudan fra 1932. Det erter også reiselysten en hel del å sitte dag inn og dag ut å lese om fjerne kulturere og samfunn, det er bare å planlegge neste tur! Over til den andre nye tingen, som er en relativt stor ting og ligger helt nederst på Torshov. Tingen er en 50 kvadrats loftsleilihet som jeg flytter inn i om en måned, jeg gleder meg fryktelig til å kunne henge opp mine egne bilder uten å få kjeft for å ha spikra i noen andres vegg. Da skal jeg ta med meg alle de møysommelig innsamla loppemarkedtinga mine og forhåpentligvis slippe å flytte mer på dem på en stund. Jeg gleder meg utrolig til du kommer på besøk og vi skal sitte og drikke te og snakke om alt i verden og oss selv:)

Det er dessverre dårlig med bilder denne gangen, for laderen til kamera mitt har vært borte de siste ukene, men det er vel ikke deg imot:P Jeg håper du og Odd Joahn for den saks skyld koser dere masse, kjenner jeg dere rett har dere det vel som plummen i egget:) Skulle veldig gjerne vært der og sett hvordan dere har det, men du får ta oss med tilbake. Jeg får heller lese om fjerne strøk og prøve å gjøre tilværelsen i hovedstaden så eksotisk som mulig. Jeg lover uansett fest i ny leilighet når du setter nesa hjemmover! :D

onsdag 19. august 2009

Safariliv, sofaliv og studentliv


Det er faktisk ganske mye som har skjedd siden sist. Det er vanskelig aa tro at jeg har vaert her i over en maaned. Som jeg allerede har beskrivd i tidligere bloggposter er det mye fest og moro her i leiren, og jeg tror det er saann for nesten alle, at det fortsatt foeles som vi er paa ferie. Durban er en vanskelig by aa bli kjent med, kanskje mest fordi det ikke er trygt aa gaa ute etter at det har blitt moerkt, og det blir moerkt klokka 5. Og naar seine kvelder foerer til at man ikke staar opp foer i to-tida paa fridager blir det ikke tid til stort annet enn aa spise frokost. Faar i det minste spist mye god frokost, indisk fast-food paa skoledager og arme riddere i helgene begynner aa bli fast meny. Og naar Odd Johan kommer (paa tirsdag!) blir det saaklart enda bedre;)
I helga flytta vi, jeg og Bianca min nye room-mate, vekk fra campus, til fasjonable North Beach i en gul leilighet i 7. etasje. Vi hadde innflyttingsfest og kom i krangel med "the building supervisor" samme kveld, fordi vi ikke faar lov til aa ha gjester etter klokka ti eller overnattingsbesoek, og fordi det generelt er litt for mye "supervising" i dette landet.

Ellers har jeg ogsaa vaert paa safariweekend forrige helg, vi ble nesten angripi av en testosteron-hypa elefant og saa giraffer, neshorn og 12 andre dyr.

Det siste betydningsfulle som har skjedd i mitt liv var at jeg vaakna opp paa sofaen mandag morgen (vi har ikke faatt tak i seng ennaa saa begge sover paa sofaen), saa inn i min romkamerats troette oeyne, boersta stoevet av skoleboekene og ble en ordentlig student.

fredag 31. juli 2009

Sunny Side of Life


Hanne Marit, hva har jeg sagt om å legge ut fler enn ti bilder på en gang? Du må få noen til å passe på deg når jeg er her. Ser ut som dere har hatt det fint på vestlandsferie da ihvertfall. Jeg derimot, av mangel på nye bilder, må lete gjennom arkivene. Her, ghetto-kids vi møtte i Soweto i 2005. Men den som venter på noe godt venter andri forgjeves som de sier, bare vent til du får se min hoppe-utafor-en-klippe -bildeserie fra forrige helg.


Vi koser oss glugg ihjel her i Durban, lite skole og mye øl, masse hyggelige folk, bra vær og strandliv. Men man glemmer ikke at vi er i et u-land, og det dukker hele tida opp spørsmål jeg har lyst til å stille - Om hvorfor de har bedre og flere motorveier her enn noe annet land jeg har vært i, men ikke greier å frakte strøm og vann til folk som bor langs dem. Hvorfor de har råd til å bygge 5 nye stadioner til World Cup 2010, men ikke har råd til nok AIDS-medisin? Eller hvordan de kan si det er et land uten rasisme mellom svarte og hvite, men folk blir meid ned og husene deres satt fyr på fordi de er innvandrere fra andre afrikanske land. Xhenophobia kalles det da, og er tydeligvis ikke det samme.


Det er mye jeg ikke forstår her, men jeg føler jeg fortsatt er litt for mye turist til å spørre. Vi lever i en beskytta atmosfære her på campus, som ligger i et område omkranset av vakre hager med høye murer og piggtråd, med turer til sentrum og tilbake, og min virkelighet kunne ikke vært lengre fra den til barna på bildet. Men dette er jo faktisk også Sør-Afrika. On the sunny side.

mandag 27. juli 2009

Å Vestland, Vestland

Vi (jeg, Jan Inge og Emil) bestemte oss for at vi ville bruke ferien på å utforske Norge, siden vi hele tiden skryter av norsk natur, men aldri har sett det. Så vi gjorde oss selv til turister i eget land og tok veien fatt mot vest til de høye fjelle og de dype dalene. Det overrasket oss mer enn vi trodde.

Norsk sommer..

Tidsfordriv.

På utkikkspunktet Aksla over Ålesund.

På Akvariet i Ålesund, her en lurende steinbitt.

Sjøblomster!! (dypvann)

Vi hadde det minst like gøy som alle de andre barna som var der:)

Kongekrabbe.

Stooor vanlig krabbe omringet av sjøkreps.


Torsk og den nye fiskearten twistfisk øverst til venstre.

En velsigna tosk.

Steinbitt.

Emil og pingvinen hilser pent på hverandre. Begge like nyskjerrige, pingvinen lettet nesten i begeistring.

Konspirering pingvinene imellom.

Rare dyra.



Ferske amigoreker til salgs i Molde.

Atlanterhavsvegen.

Vi kjørte feil vei tilbake fra Kristiansund og endte opp i Molde igjen, her et sted mellom Kristiansund og Molde et sted.

Ganske bra utsikt fra Molde.


I nærheten av Åndalsnes hvor vi leita i over 1 time midt på natta for å finne riktig vei, tilslutt skjønte vi at vi hadde kjørt for lenge den dagen og tok inn på campingsplass isteden.

LAMA!! I norge faktisk.

Trollstigen!

Trollsk natur.

Utkikkspunktet helt øverst til venstre.
Offring til Pachamama (moder jord i inkatroen) på tjukkeste vestlandet ;P
Trollstigen er både bratt og smal, vi kjørte heldigvis oppover.

Vi var i godt selskap med alle de tyske bobilturistene.

Hytte på fjellet?


Geirangerfjorden!
Det var heldigvis opphold hver gang vi gikk ut av bilen for å titte på noe:)

Dalsnibba på vei over hjem over fjellet.